DIY: kake, kort og eske

Det er iallefall ingen tvil om at min lillesøster stoler på meg, 

og det tar jeg som ett stort kompliment.

Det er bare det at denne storesøsteren (les:meg) kan være en skikkelig svimball i blant!

Og det i kombinasjon med at jeg til tider har gullfisk-hukommelse, gjorde at jeg 

ett par dager før selve dåpen spurte henne forsiktig:

"Du, ble vi enige om at jeg skulle bake noe til dåpen...?"

Min søster himler med øynene, og svarer:

"Eeeehm... du sa jo at du skulle bake dåpskaken da!"

Well, so I did!

Den er ikke så superavansert som den ser ut altså! 

Under marshmellowfondantlokket skjuler det seg dobbelt lag med sjokoladekake, 

og en god dæsj med sjokolademousse i mellom. 

Jeg lagde en ekstra stor prosjon med fondant, og delte den i tre. 

Den ene lot jeg være hvit, den andre tilsatt jeg blått i, og den tredje fikk litt rød konditorfarge i.

Jeg har bokstavformer, og dette var noe skikkelig kliss å få til.
Først trykket jeg dem ut, deretter måtte jeg bruke tynn malerpensel for å pensle vann under
bokstavene (lim), for deretter å forsiktig dytte dem ut uten å ødelegge bokstavene!
Helt tilslutt rullet jeg sammen hvite baller, og la dem rundt kaken. 

Selvom jeg hadde sydd dåpskjolen til Sanna, så følte jeg vi måtte komme med en liten ting.
Esken lagde jeg selv av noe gullpapir jeg hadde liggende, de er superenkle å brette.
Kortet er laget av forskjellige papirbiter i ordentlige jentefarger.
I stedet for å lime dem, syr jeg dem med symaskin. Syntes det blir en fin
effekt. Inni esken skjulte det seg ett lite søvsmykke med navnet til dåpsbarnet på :)

Jeg er forresten å finne på instagram nå {hurra}
Foreløpig er jeg skikkelig amatør, men jeg får vel dreisen
etterhvert! {blink}
Jeg heter selvfølgelig putitinabox

Ha en fin kveld!
Klem fra Ida

Dåp

Idag har vi vært i dåp til min søster sine barn. 

De to guttene hennes på 5 og 3 år, og i tillegg lille Sanna ble døpt

samtidig. Seansen i kirken var en blanding av høytidelig, og morsom. 

Selv presten fikk en anelse latterkrampe når eldstemann lo

fordi det kilte å få vann på hodet, mens yngstemann nærmest dyppet

hodet oppi skålen selv. 

Kakebordet gav uten tvil vann i munnen. Mammaen vår hadde bakt deilig pavlova, jeg 

fikk æren av å bake dåpskaken, mens min søster slo til med hjemmebakt kransekake og

gulrotkake i knallsøte muffinsformer. 

Min søster har ett nydelig hjem. Og hadde pyntet i rolige pastellfarger, selvfølgelig

både i jente- og guttefarger. {smil}

Hjemmelagde vimpelrekker, deilige tulipaner og hermetikkbokser med bilder

av dåpsbarna. 

Det yngste dåpsbarnet var i strålende humør. 

Som både tante og mor, tror jeg hun liker å være i sentrum {kremt}

Gratulerer så mye med dagen, Håvard, Markus og Sanna!

Og tusen takk til mammaen og pappaen for en fantastisk fin dag!

{klem}

m o r s d a g

For åtte år siden bar jeg på en liten hemmelighet. 

En hemmelighet som jeg var så stolt over og så redd for

på samme tid. En hemmelighet som ikke var mer enn 6 uker gammel.

En hemmelighet som nå raker 130 centimeter over bakken!

Jeg føler meg så utrolig heldig!

To ganger har vi fått oppleve gleden av å ønske ett nytt familiemedlem velkommen

til verden. Øyeblikkene, utfordringene, smilene, kjærligheten, de myke hendene, 

og de knusegode klemmene overgår definitivt alle våkenettene, fødselssmertene, bekymringene og

frustrasjonen. 

I dag våknet jeg opp til to små apekatter som hoppet rundt i sengen, ivrige med hjemmelaget kort, 

hjerteballong og gave. For en deilig start på dagen!

Morsdag er en fin dag, syntes jeg! Spesielt fordi barna syntes det er så kjekt å gjøre litt

ekstra stas på at akkurat jeg får lov å være mammaen deres. 

Mine to små søte som kan gi mammaen sin den beste følelsen i det ene øyeblikket, 

og hodepine i neste.. haha! Føler meg litt slem når jeg skriver det, men vi har vel 

alle kjent på følelsen av å ville rive ned den kinesiske mur av frustrasjon i blant. 

Uansett hvor klisjé det blir å si det:

Jeg e l s k e r å være mamma!

Selv om det innimellom bare er godt å være meg, eller godt 

å bare være kjærester - så er det ett stort savn etter de små når vi 

ikke hører de skravle, krangle, tusle på gulvet etter leggetid 

eller snorke under dynen etter en lang dag med mye latter og lek. 

Til alle mammaer der ute, og spesielt min mamma:

GrAtUlErEr Så MyE mEd MoRsDaGeN

Klem fra Ida