m o r s d a g

For åtte år siden bar jeg på en liten hemmelighet. 

En hemmelighet som jeg var så stolt over og så redd for

på samme tid. En hemmelighet som ikke var mer enn 6 uker gammel.

En hemmelighet som nå raker 130 centimeter over bakken!

Jeg føler meg så utrolig heldig!

To ganger har vi fått oppleve gleden av å ønske ett nytt familiemedlem velkommen

til verden. Øyeblikkene, utfordringene, smilene, kjærligheten, de myke hendene, 

og de knusegode klemmene overgår definitivt alle våkenettene, fødselssmertene, bekymringene og

frustrasjonen. 

I dag våknet jeg opp til to små apekatter som hoppet rundt i sengen, ivrige med hjemmelaget kort, 

hjerteballong og gave. For en deilig start på dagen!

Morsdag er en fin dag, syntes jeg! Spesielt fordi barna syntes det er så kjekt å gjøre litt

ekstra stas på at akkurat jeg får lov å være mammaen deres. 

Mine to små søte som kan gi mammaen sin den beste følelsen i det ene øyeblikket, 

og hodepine i neste.. haha! Føler meg litt slem når jeg skriver det, men vi har vel 

alle kjent på følelsen av å ville rive ned den kinesiske mur av frustrasjon i blant. 

Uansett hvor klisjé det blir å si det:

Jeg e l s k e r å være mamma!

Selv om det innimellom bare er godt å være meg, eller godt 

å bare være kjærester - så er det ett stort savn etter de små når vi 

ikke hører de skravle, krangle, tusle på gulvet etter leggetid 

eller snorke under dynen etter en lang dag med mye latter og lek. 

Til alle mammaer der ute, og spesielt min mamma:

GrAtUlErEr Så MyE mEd MoRsDaGeN

Klem fra Ida