I dag skal jeg i utdrikningslag til en veldig god venninne. På selve 'festen' skal alle gjestene delta med hver sin gave. Gaven skal være ett 'minne' fra fortiden sammen med bruden. Hun vet ikke hvem gaven er fra, og må derfor gjette. Jeg skal dele ett av mine 'gode' minner sammen med henne.
Vi var faktisk 21 år, og hadde akkurat telt opp de siste pengene i kassen på jobb på IKEA. Vi skulle videre på fest, men hadde dårlig tid. Hun måtte hjemom for å hente festantrekket, mens jeg var klar. Siden jeg på den tiden kjørte en liten trimmet scooter, tenkte vi nok samme tanke samtidig. Dermed bar det avgårde på samme scooter. Jeg med hjelm, hun uten. Vi lo så tårene spratt, og var allerede kommet halvveis. Planen var at hun skulle spasere forbi politistasjonen.. men så langt kom vi aldri...
Gave 1
Jeg husker jeg kastet ett blikk i speilet, og oppdaget en bil jeg i slike situasjoner får hjertestopp av. Jeg sa bare "#%&&%", hvorpå min venninne svarer.. "Skal jeg gå av nå?"
Gave 2
Jeg husker jeg stoppet scooteren midt i en sving, og håpte at lovens lange arm hadde dårlig tid, og skulle videre. Den passerte oss, men bare med en halvmeter. Så der sto vi midt i en sving, smal vei - og okkuperte det ene feltet. Jeg behøver vel ikke å si at dette var midt i "handle-helgemat-rushet". Onkel Politi spretter i en fart ut av bilen, og retter ansiktet mot oss. Vi er allerede kommet oss av og står å tripper på fortauet. I ett desperat forsøk husker jeg at jeg så politimannen rett i øynene i det jeg i SUPERSEXY stil drar av meg hjelmen og slenger samtidig på det lange lyset håret mitt. Dådyrøynene vel plassert, inn med magen, ut med puppene og TRUTEMUNN.
Gave 3
Vel, det funket IKKE.
Politimannen spurte om fører- og vognkort. Da han oppdager at vi ikke er håpløse, hodeløse og ikke-konsekventenkende ungjenter, men faktisk forbi tenårene til og med, ser han fortvilet på oss og sier: Mmhm.. 21 år jahh...*lang tenkepause* Og fortsetter - hva skal vi gjøre med dette da?
Jeg har fremdeles trutemunn, dådyrøyne og magesekken under lungene - men fasaden sprekker og jeg sier med sukkersøt stemme: Du kan jo bare kjefte på oss, så lover vi å aldri gjøre det igjen..
Vel, det funket IKKE, det heller...
For å gjøre en lang historie kort, klarte vi å ro oss i land med en bot. Jeg slapp unna med ulovlig passasjer, men min venninne fikk bot for å ikke ha hjelm på. Politimannen var grei nok til å ikke nevne noe om reklamen for trimsettet som hang i fronten på sykkelen eller noe om 2 flasker med rødvin som lå i bagasjelokket. Derimot var han ikke så fornøyd med vognkortet, som i ett overopphetet øyeblikk var blitt noe skrukkete:
Har du strøket det selv? .. sier han, i det han drar det ut som ett gammelt trekkspill.
Det tok en stund (ca ett halvt glass rødvin) før vi ble festens brølere!
Ha en knallfin dag, det skal jeg definitivt ha!