Knock Knock

(Another mans trash is another womans treasure!!)

Helt uventet en tidlig mandag morgen står det en interiørblogger på trappen din. Hun spør om å få komme inn. På hennes venstre skulder henger speilreflekskamera, og du vet godt hva som er i ferd med å skje. Du er i ferd med å bli blottlagt. Hva skjer?

- Du takker nei, og skylder på dårlig tid.

- Du smiler pent, for så å smelle døren igjen, slukke lysene, og late som du ikke er hjemme.

- Du slipper henne inn... i gangen.

- Du ønsker henne hjertelig velkommen !

(Klasseskille i nabolaget ???)

Etter jeg ble en såkalt interiørblogger, merker jeg ikke bare at jeg er opptatt av å ha det fint hjemme,  men jeg er også blitt ekstremt observant på hvordan andre har det. Ikke dømmende, vel å merke.. bare synsende :-)

(På do i en blomstereng, gjelder å ikke bli sittende for lenge da!!!)

Jeg malte engang toalettet hos svigermor og svigerfar mørkelilla, og blir mobbet for det enda. Kjæresten min bare rister på hodet av de mange påfunnene mine. (og jeg tror ikke jeg er så gale i forhold til mange av dere!) Nå har han satt forbud mot å innføre flere møbler i hjemmet, derfor står det ett nattbord og en tallerkenhylle i garasjen.. som skal lures inn i løpet av romjulen, tenker jeg!

Jeg tror kaaaaanskje han hadde gått med på å skifte ut spisestuen dersom dette bordet fikk bo i vår stue. Det er laget av en gammel v8 bilmotor. Kreativ type det der, men fyttigrisen så harry! Så da nøyer jeg meg med min gamle spisestue trukket med kamuflasjetrekk og lange duker...

Etter å ha lest, studert og blitt hypnotisert av en rekke boligmagasiner og interiørblader - merker jeg at det kronisk er mye mindre vekt i lommeboken. Det er umulig å ikke la seg inspirere og friste av hvordan andre har det. En ting er stylede fashionrooms, som er laget kun for å kunne lage gode og gjennomførte reportasjer. En annen ting er de hjemme man kommer inn i, og ikke klarer å se seg mett på fine ting, lure løsninger og vil/må/burde/skulle/ville gjøre selv.

Jeg vet ikke hvor mange 'storbyhytter' som har fått gjennomgå med den hvite malekosten. Der hvor mange mennesker ikke ser potensiale vil enhver interiørblogger drømme om hvite overflater - vegger, tak og ikke minst gulvene.

Jeg tør å påstå at det er vi kvinner som har den avgjørende stemmen når det kommer til de fleste valgene i hjemmet. Likevel ser jeg at hos selv de mest gjennomførte interiørbloggerne, så slippes mennene til. Bildet over er kanskje noe overdrevent, men jeg har inntrykk av at Emmelinemannen snart får det som han vil, eller hva?

Kanskje er det slik at vi kvinner ser potensiale bedre enn menn ? Når jeg spurte min kjære hva han først tenkte på når han så dette bildet, sa han: Hvor er askebegeret og tv-kannen ?

Jeg la ikke først merke til det - jeg så

1. Nydelig kakkelovn

2. Misunnelsesverdig tallerkenhylle

3. Døren

Hva tenkte du ?

Min kjære har gjennom tidene gjort diverse forsøk på billige løsniger når det kommer til fornyelser. I stedet for å kjøpe ett ferdig 'skur' til varmepumpen, så ville han lage ett selv. For det første hadde vi fått plass til minst tre varmepumper inni det - og for det andre lot jeg faktisk være å si noe til han hadde bært det inn. Det var minimum en halv meter for bredt til å få igjennom altandøren - sa du innebygd målestokk, kjære??

Vært borte i enkelte ting som er så utrolig stygt at det nesten blir fint? Innenfor mote er dette kanskje crocs'ene. Jeg så dem på mange menneskeben en periode, syntes de var så forferdelig stygge - at jeg kjøpte meg tre par selv.

(Jeg tror jeg hadde hatt mistanke om at noen hadde dopet meg ned kvelden i forveien, om jeg hadde våknet opp her... !)

Av kommentarene på forrige innlegg er det vel på sin plass med en liten rettelse – eller en unnskyldning, kanskje ! Det er nemlig slik at førskolelærere syntes at tre år på høgskole skal kvalifisere til noe litt høyere enn ’tante’. Jeg er så heldig å være tante til to skjønne gutter, og jeg tar den oppgaven med stort ansvar – og jeg tror nok ikke at noen form for utdannelse kan erstatte den kjærligheten og omsorgsfølelsen man får for ’barna’ sine. For øvrig ingen sammenligning – jeg har stor respekt for de ansatte i barnehagen, assistenter så vel som pedagoger. Om ikke, hadde jeg ikke latt barna mine tilbringe så mye tid der! Får vel også innrømme at det faktisk er en mann blant barnehage’tantene’ våre – så jeg var nok aldri så lite kjønnsdiskriminerende også ! Samtidig må jeg bare få tilføye at jeg syntes det er superartig når jeg vandrer rundt i nattens ulme for å sjekke at pasientene mine har det bra, og sover godt, og hører en spinkel, tannløs stemme forsiktig rope: ”Søøøøøster!” Uansett – beklager til alle barnehage- og førskoleansatte, dere er høyt verdsatt ! (jada, jeg vet det var ment som en liten vittig pekefinger !!)

(Inspirasjon på høyt nivå!)

Ha en fantastisk helg!

Vis nestekjærlighet, og vær gjestfri ;-D

Klem fra Ida

Alle bilder er hentet fra finn.no, fra virkeligheten ! (faktisk!